|
Den glömda staden er et ikke-sted, en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men nå er den tom og venter på sin framtid. Grunnidéen i denne konstruksjonen synes å være dens tidsparadokser. Steinen, som det urgamle materiale, formes til noe som ligner både en ruin og grunnstrukturen i et bygg. Ruinen som begrep avspeiler en av romantikkens grunntanker om å kunne oppleve tid og rom i et kort øyeblikk av intuitiv klarhet.
Hele scenen er plassert i et landskap hvorfra man har vid utsikt mot fjorden og himmelen. Som mennesker er man plassert høyt oppe i landskapets formasjoner slik at man for et kort sekund har en følelse av å ha kontroll over sitt miljø. Samtidig blir man seg likevel bevisst at det finnes en trafikkert vei mellom plassen en har som betrakter og den vakre U-formede åpningen mellom fjellene mot havet. Vi er i en by som er glemt i tiden, som gjemmer seg i tidens komplekse foldninger.
Maaretta Jaukkuri
|