Kunstverket | Kunstneren | Kommunen | Prosessen | Omtale

Tony Cragg

Tony Cragg studerte først ved en teknisk høyskole og arbeidet på et biokjemisk laboratorium. Han startet sine kunststudier i 1968 og avsluttet i 1977 med eksamen ved Royal College of Art i London. Samme året flyttet han til Tyskland og har bodd der siden. Han er i dag professor i skulptur ved Kunstakademiet i Düsseldorf.

Tony Cragg tilhører den generasjon engelseke skulptører som mot slutten av 60-tallet omformet mye av skulpturens formspråk samtidig som man brakte det skulpturelle uttrykket tilbake til hverdagen - til det visuelle miljøet menneskene befinner seg i mot slutten av det 20. århundret.

Det typiske for Tony Cragg er at han beveger seg i grenselandet mellom natur og teknikk, mellom det mystiske og det hverdagslige, mellom det sublime og det absurde.

Han er en kunstner som stadig gjør observasjoner og ikke vil knyttes til noen bestemt stil eller formgrammatikk. Hans formspråk er et svar til den oppgave han har fått og som har inspirert ham. Dette kommer tydelig frem i hans utkast til skulpturen i Bodø med de stener han har funnet i den lokale natur og moloens opprinnelige konstruksjon med de synlige stenene.

Tony Cragg har påvirket en hel generasjon unge skulptører med sin åpenhet overfor både materiale og formspråk. 

Han har hatt utstillinger i Europa, Amerika, Japan og er representert på de sentrale kunstmuseer både i Europa og Amerika. Han representerte England på Biennalen i Venezia i 1988 og i 1989 arrangerte Tate Gallery i London en utstilling med hans skulpturer. Tony Cragg er også tildelt den viktige Turnerkunstprisen.


Om kunstverket
"Konseptet består i å visuelt styrke havnemuren med et antall naturlige steiner som gjennomhulles, delvis eller helt, med hull laget med industribor.

Hensikten er å bruke en industriell arbeidsteknikk og anvende den på et naturlig materiale på samme måten som naturlige forvitringskrefter produserer forandringer i materialer. Denne prosessen produserer et visuelt vakkert objekt som finner sin plass mellom det naturlige og det kunstige. Steinene har en veldig kompleks struktur. Utover det å tilby en opplevelse av å se himmelen og sjøen mellom steinene, kan steinenes forblåste plasseringsted også utnyttes til å produsere musikalske toner."