Omtale

Min tolkning av skulpturen i Hattfjelldal


av Anna Jacobsen, Hattfjelldal


Skulpturen var kommet på plass på den gamle samiske kirkegården i Hattfjelldal, ikke langt fra sameskolen. Jeg kommer gående en dag på førjulsvinteren. Det var falt snø om natten. Jeg skal til sameskolen og må gå forbi skulpturen. Da blir jeg stående og se.

Der, i en trekant (fire sider med bunnen av skulpturen), sitter våre tre samiske aahkaer! Nysnøen dekker toppene (hodene) og ser ut som tørklær eller annen hodebekledning. De sitter vendt mot sameskolen.
I vår samiske mytologi har vi 7 kvinnelige guddommelige vesener og tre av dem er meget viktige, nemlig Saaraahka, Oksaahka og Joksaahka. De er døtre av Maadter-Aahka – Urmoderen.

Saaraahka forgrener slekten, finner de riktige foreldrene til et barn som maadter-aahka vil skal komme til verden. Saaraahka sørger også for at dyrene forplanter seg og for alt som vokser og gror på jorden. Oksaahka vokter døren, holder øye med det som skal ut og inn. Joksaahka var guttebarnas vokter. Om henne ble det sagt at hun kunne forandre et pikefoster i mors liv til et guttefoster. Det er noe som moderne forskere vet skjer i DNA-kjeden, på ett bestemt sted, men en vet ennå ikke hvorfor det skjer og hvorfor det skjer akkurat der.

Der satt det altså tre figurer inne i en trekantet pyramide. Trekanten er meget brukt i sydsamisk ornamentikk. Jeg ble interessert i å vite hvilken kunstner det var som hadde skapt skulpturen. På forespørsel får jeg vite at han var fra Island. Fra Island! Fra landet hvor presidenten heter Finnbogadottir – Hreinn Fridfinnsson!

På en kulturuke i Danmark for mange år siden fikk jeg høre et foredrag om kunst, hvor foredragsholderen kunne fortelle at en kunstner ikke alltid er seg bevisst hva det er han/hun fremstiller. De får inspirasjon og arbeider etter dens instrukser og blir ofte selv overrasket over resultatet.

Dette må ha skjedd i Hattfjelldal da kunstneren fra president Finnbogadottirs hjemland, med både ”-rein” og ”-finn” i sitt eget navn kom til distriktet, gikk opp i fjellene og hentet materialet til skulpturen som han plasserte på den gamle samiske kirkegården. For så å la skikkelsene få bo innenfor tre opprettstående trekanter og med en fjerde trekant som bunn eller gulv i ”kåta”.

Kunstneren har selv kalt skulpturen for Alveborg. Det tyder på at han ante at dette var bosted for vesener som ikke kan bli sett og oppfattet av alle. At han kaller huset deres for borg tyder på at der sitter de trygt. Det skal sterke krefter og store ressurser til for å innta en borg, om det skulle være noen som ville innlate seg på det.

På sydsamisk betyr ordet Aahka noe trygt og godt. Det betyr bestemor, men også andre kvinner på bestemors alder til- og omtales også som Aahka. Ordet var en hedersbetegnelse og en Aahka hadde visse rettigheter og skulle behandles ærbødig. Men, en Aahka hadde også forpliktelser. Hun måtte ta affære når noen gjorde eller sa noe som ikke var bra. Hun skulle se til at alt ble ordnet til alles beste. Våre tre Aahkaer i skulpturen sitter trygt på fedrenes grunn og betrakter det nåværende samiske liv. De har gitt seg tilkjenne for å vise at våre Aahkaer fremdeles følger med i vår gjøren og laden. På sydsamisk vil vi kalle skulpturen for Aahkajgåetie!

Teksten har tidligere vært publisert i boken Skulpturlandskap Nordland, Press forlag 2001.

Fra mediearkivet



- Skulpturen kan gi Hattfjelldal både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Ordfører Herlaug Granås, Helgeland Arbeiderblad 23.08.1993



- Jeg blir litt nysgjerrig når jeg ser de fine steinene.

Lokalpolitiker Hilde Dahl, Helgeland Arbeiderblad 23.08.1993



- Hadde den enda vært laget av noen i kommunen. 

Jacob Remmen, Helgelands Blad 24.12.1994



- Hadde du ønsket at skulpturen fikk en bedre velkomst?

- Jeg er glad for diskusjonen om skulpturen. Det er bare sunt å være uenig og diskutere en slik sak.

Ordfører Herlaug Granås i Helgeland Arbeiderblad 02.01.1993