Etterbilder

Inghild Karlsens todelte skulptur med dens skiftende betydninger kan plasseres i forhold til flere referanserammer. Den visuelle formen er tatt fra hverdagslivet, og har tatt utgangspunkt i gatelyktene som brukes i området. Denne lånte formen fra hverdagen er så blitt oversatt til steinens og skulpturens språk.

Skulpturen er en lampe. Lyset blir usynlig i den nordlige sommerens lys og synlig som lyskilde om vinteren når mørket tar over og det er vanskelig å skille mellom natt og dag. Lampen har fått sin form fra et kvinneansikt, fra et hvilket som helst kvinneansikt.

Skulpturene er plassert to ulike steder - den ene i sentrum av kommunen, i en liten park der lyktestolpen kaster sin skygge på marken omkring. Den andre er i et område som ligner verdens endepunkt, et fiskevær som ble fraflyttet utover på 60- og 70-tallet, og som delvis er ubebodd nå og utsatt for forfall. Det virker som om tiden går bakover i dette miljøet. Her er skulpturen plassert ved havnebassenget blant de fraflyttede husene med sine klare og optimistiske, men slitte farger. Her kaster skulpturen sin skygge på havnebassengets vannflate. Et ledd, en forbindelse, en kontaktlinje skapes mellom det som har vært, det som er, og det som kommer.

Maaretta Jaukkuri