Prosessen

Et for-bilde 


Da Inghild Karlsen reiste gjennom Nordland, så hun Nyksund og Myre i Lofoten for første gang. Siden 1960-tallet hadde stadig flere av innbyggerne, særlig fiskerne, forlatt Nyksund. Gjennom sine subsidier krevde staten at innbyggerne skulle flytte fra Nyksund til Myre. Etter dette forfalt husene, gatene og anleggene i Nyksund. Da Karlsen besøkte bygda, bodde det ingen der lenger. Nyksund var død. Dette gjorde inntrykk på kunstneren. Den økonomisk motiverte indre migrasjonen og følgene av den ble tema for et poetisk kunstverk.



På et sted i Myre lot hun reise en høy gatelykt – og i Nyksund en annen. Lyktene står på steder hvor det vanligvis ikke finnes lykter og lyser hele året igjennom, synlig som et landemerke om vinteren og knapt til å få øye på i de lyse sommermånedene. Den som opplever Nyksund, ser også forfallet og lykten som kaster sitt alltid skinnende blå lys ut over vannet i en kanal. I Myre står lykten langt unna husene, i en avsidesliggende park nær kysten og minner innbyggerne om det forlatte Nyksund. Hvis man vender seg mot lyskilden, oppdager man det gjennomsiktige og blålig skimrende ansiktet til en kvinne som en maske over lysstoffrørene. Det gir – ikke minst på et sted der de fleste er sjømenn og fiskere – opphav til mange forskjellige assosiasjoner.



Denne måten å arbeide på føyer seg inn i Karlsens tidligere arbeider. Hun er opptatt av de steder der en annen tid kommer til syne, steder som har mistet sin funksjon i sivilisasjonen, eller samler opp alt det dysfunksjonelle ved en epoke. Hun reagerer på steder som har sunket i bruksverdi, som har blitt deklassert og forbigått, og hun finner dem i regionenes og byenes brakkliggende og marginaliserte områder – som nisjer i en verden der alt er innrettet mot funksjonalitet og effektivitet. Dette er ikke-stedene der historien stopper opp og det gjenværende langsomt forfaller.



Én enkelt lykt alene ville vært stum. Først gjennom sin tvilling antar hver av de to avsidesliggende lampene form og begynner å snakke til oss. Lyset tjener ikke til å opplyse en plass eller en vei. På nært hold opplyser den et kvinneansikt, på avstand danner den et høytragende, frittstående tegn. Kunstneren kaller sitt bidrag Etterbilder. Men etterbilder av hva? Den ene lykten minner om den andre. Uten den ene ville heller ikke den andre ha eksistert. Men uten det forfalne Nyksund ville ingen av dem ha eksistert. Det er et offentlig landemerke: minnesmerkets opphav. Lyset henviser til stedets historie og gjør – fordi den krever elektrisitet – sin egen tilsynekomst avhengig av forbindelsen til sivilisasjonen. Så lenge de to lampene lyser, bevarer de minnet om atskillelsen av de to bygdene på 1960-tallet: Alt kan til enhver tid endre seg.



Karlsen lot ikke reise et monument, som man kaster et blikk på i forbifarten, som gjennom sin særegenhet innbyr til beundring og ærbødighet, og som har en klart definert betydning. Gjennom samtaler med innbyggerne, fant Karlsen ut at de foretrakk en klassisk skulptur. Den skulle forestille en kvinne som sto i fjæra og skuet ut mot havet: et monument over konene til fiskere og sjøfolk. Etterbilder er også et etterbilde av denne diskusjonen: negasjonen av et klassisk monument. Lykteparet får den betydning innbyggerne velger å tillegge dem i det daglige. Slik åpner kunstverket for deltagelse. Betydning er et spørsmål om tilegnelse.

Verket overskrider grensen for ”kunst i det offentlige rom” mot en kunst som tematiserer det offentlige selv og har en udogmatisk etisk dimensjon. Kunst er ikke nok. Kunstneren reagerer emfatisk og lar seg berøre, tar del i regionens nyeste historie og etterlater et tegn som minner om fellesskapsfølelsen. Nå blir lysene i Nyksund igjen flere. Sønnene og døtrene av fiskerne som flyttet til Myre, begynner igjen å ta de gamle eiendommene i bruk. Men ingen lyser så sterkt som det etterbilde som er blitt til forbilde.
av Peter Herbstreuth

INVITASJON til åpningen



"Lysskulpturens venner i Øksnes kommune og Nordland fylkeskommune har gleden av å invitere til åpning av den norske kunstneren Inghild Karlsens skulptur.



Skulpturen består av to deler og er palssert i Havneparken på Myre og på torget i Nyksund. Åpningen skjer på Myre lørdag 8. juli kl. 1200 av skuespilleren Anita Suikkari, Sampo teater.



Skulpturen er den 25. i rekken som blir offisielt åpnet siden prosjektets oppstart."


av Peter Herbstreuth