Verdenskunstneren Marcus Raetz hadde nok en spesiell opplevelse med sin deltakelse i Skulpturlandskap Nordland, og jeg vil alltid huske Marcus for hans ydmykhet i forhold til landskapet, stedet, folket, gjestfriheten og de mange magiske øyeblikkene i prosessen med det som til slutt ble "Hodet på Eggum".
Marcus Raetz bestemte seg allerede under sitt første, ukelange besøk til Vestvågøy i 1991 at han ville plassere sitt kunstverk på den ville og vakre nordsia/yttersida av Vestvågøy. Med lokal guide fikk han en grundig innføring i Vestvågøys geografi, kultur og historie.
"Forelskelsen" i de særpregede, små lokalmiljøene på yttersia var ingen stor overraskelse for oss, og vi var utelukkende positive til dette.Da han kom tilbake sommeren 1992, så å si "med hodet under armen", var vi bare spente på om vi kom til å havne på Unstad, på Vestresand eller på Eggum, eller om han ville velge et mer ubefolket sted.
Etter at han bestemte seg for Eggum fulgte nye dager med jakt på den riktige plasseringen. Avtalen var at han skulle ringe med en gang han fant den rette "tomta". Da han endelig ringte, heiv jeg meg i bilen til Eggum, men jeg fant ikke kunstneren i tettstedet Eggum, og heller ikke så langt veien går ut i utmarka.
Langt borte "i ødemarka" nordvest for Eggum skimtet jeg en skikkelse, og la avgårde. "Herregud", sa jeg, "er du helt her ute!"
Slik skapte Marcus Raetz et nytt utfartssted, landemerke og "galleri" i Vestvågøy - og en av de mest besøkte turistattraksjoner i hele Lofoten!
Lars Bakke