Omtale

Rom for historier 


Maaretta Jaukkuri
I et fjellområde ligger en liten, svartmalt hytte. Man ankommer hytta fra baksiden og går inn i den lille bygningen som alltid er åpen for fjellvandrere. Scenen som åpenbarer seg gjennom det store vinduet mot fjorden, er utrolig vakker. Man blir nesten trollbundet ved synet. Etter en stund begynner du å se deg omkring, og du legger merke til en bordplate rett under vinduet. Der ligger det papir og fargeblyanter og et glass vann i tilfelle du vil bruke vannfarger. På den ene veggen henger det mange små malerier, akvareller, små dikt og tekster skrevet og festet på veggen med stifter.

Mot den bakre veggen er det skuffer med vanlige dokumentpermer. Det er mange av dem. Hvis du åpner en, vil du se at alle tegninger, dikt, tekster og beskjeder fra tiden hytta har eksistert, er arkivert her. Her kan du sitte og la deg synke inn i de tusener av nedskrevne historier og bilder tegnet av folk som har besøkt hytta. Det er forbausende hvor godt de ulike sinnsstemningene til de besøkende blir brakt videre gjennom disse svært så direkte små notatene.

Her har det vært lokale besøkende, besøkende fra andre deler av Norge og turister fra ulike deler av verden som har fortalt om sin beundring for områdets skjønnhet, og om overraskelsen over å finne denne lille hytta i fjellet. Det er meldinger fra familier på ferie. Du kan lese om en besøkende på reise utenlands over en lengre periode. Han tar farvel med landskapet. Du møter skoleklasser som har valgt stedet som mål for klasseturen. Noen er mer opptatt av hvor sultne de er, enn hva som skjer her, og tenker kun på pizzaen de snart skal spise. Folk forteller om kjærlighet, sorg, sine religiøse følelser og eksistensielle lengsler. Det er også besøkende som kommer hit jevnlig for å se hvilke nye meldinger, bilder og dikt som henger på veggen. Noen av dem uttrykker glede over det nye gulvet som er lagt i hytta, mens andre er irriterte over at folk har forlatt hytta i dårlig forfatning. Hvis du leser nøye gjennom materialet, vil du virkelig få et innblikk i det mentale kartet over din egen tid.

I egne mapper kan du også se hele korrespondansen forut for prosjektet. Du får vite at det faktisk var en privat familie som samarbeidet med prosjektadministrasjonen fordi de var betatt av ideen om en skulptur i nabolaget, mens kommunen på sin side bestemte seg for ikke å delta i prosjektet.

Scenariet gjengir en ateliersituasjon. Det er ikke bare et atelier, men viser faktisk en etterligning av prosessen som foregår i et atelier. Selv om dette er et atelier, er det ikke en kunstners atelier, men et atelier som en kunstner har planlagt og deretter overlatt til hvermann, til deg og meg. Han har trått til side, mens atelieret fortsetter å leve etter at han har trukket seg tilbake fra scenen. Men prosessen stopper ikke her. På en interessant måte blir den også et museum og et arkiv, men et absolutt demokratisk et. Hvem som helst kan etterlate sine spor her, og stedets fortettede stemning øker. Stedet er så åpnet, demokratisk og fritt at det faktisk bare kan eksistere her langt borte fra store og selv mindre byer. Her må du bestemme deg for å besøke Media Thule; du støter ikke på det i dine daglige eller nattlige vandringer. Her ser vi et atelier/kunstgalleri/museum som en ideelt sett åpen og gjennomsiktig institusjon og som vidunderlig umulig i det virkelige liv av institusjoner som kunst kan og må være. Eller er det det?





Å la tanken fly


HA. 18.07.1997


Å la tanken fly…

Hvor kommer de fra?

Og hvor skal de hen?

Hva består de av da, når de kommer og går?

Ingenting, sier du.

Det er hjernen som tenker.

Men hvor kommer de da fra?

Kan noe oppstå av ingenting?

Kan noe ikke eksistere for å så plutselig eksistere?

Tilfeldighet, sier du.

Og hvor blir de av når jeg dør?

Og hvis noe ikke kan eksistere og så slutte å eksistere,

hvor drar tankene hen?

Til Gud, sier noen, men ikke du.

Og hva skal de der? sier du

Sier jeg.

Jeg må da bli lei av å tenke med Gud.

Og hvis tanker består,

Er de tollfrie da?




Media Thule


PIP 18.09.1994


Jeg ser på verden

gjennom en dråpe vann
som danser ned gjennom vinduet


Hastig løper den ned mot jorda

for å gjemme seg ned i mosen


Men følger man den med sitt skarpe blikk -

inn i dråpens origo
forteller den meg at verden lever

og det jeg ser av verden
er ikke det jeg virkelig ser

men en verden som er opp-ned forstår du vel

før den forsvinner helt.

Den navnløse


BEA 17.05.1999


hav mot stein
nå mot evighet

det myke

med navn som omsorg, liv, fred, kjærlighet

sender sine bølger

mot det harde

med navn som hat, død, krig og egoisme


du navnløse, men likevel alltid

med et navn
et ansikt


måtte dine bølger
fanges av en storm

og stadig slå mot
steiner i min sjel


du elskede, du menneske

etter tusen år
av et evig nå

har dine bølger

mot min sjels kyster

forvandlet klippesteinen

til et hav av sand

Fra mediearkivet


- Media Tull. 

Overskrift



- Og jeg som hadde gledet meg til å være med på avdukingen av en vanlig skulptur. 
Tjeldsunddame i
Harstad Tidende 03.09.1994



- Skulpturen er veldig fin og utradisjonell. Vi kan jo utforme den selv. 

Cecilie Amundsen, Fremover 29.08.1994

- Ingen fryd for øyet, rett ut sagt. Men det er visstnok ikke meningen. 

Harstad Tidende 29.08.1994



- Det er her mine tanker strømmer til.

11-åring på besøk i Media Thule, gjengitt i Fremover 03.05.1995



- En skam og et hån mot et helt bygdefolk denne bua.

Anonym hilsen på veggen, gjengitt i Fremover 03.05.1995