OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Prosessen

Bakgrunn

av Helga Wiik, tidligere kultursjef Hamarøy kommune


Stella Maris, Hamarøys vakre og mytiske skulptur i strandbeltet mellom flo og fjære, har hatt en lang og kronglete tilblivelse.

Et samlet kulturstyre gav alt fra starten sin tilslutning til Hamarøys deltakelse i Skulpturlandskap Nordland, men prosjektet ble avvist av kommunestyret. Et nytt forsøk året etter i juni 1991 møtte samme skjebne: Både formannskap og kommunestyre sa nei.

Dermed trodde nok de fleste at siste ord i saken var sagt, men nye regionale samarbeidstanker om en framtidig kulturvei blåste igjen liv i planene. I debatten om forlengelsen av Kystriksveien til Hamarøy - med kultur- og naturopplevelser i fokus - seiret argumentene for skulpturen som spennende turistattraksjon. Våren 1993 ble derfor saken tatt opp til politisk behandling for 3. gang, og endelig sa Hamarøy ja. Et tungtveiende moment var også at den utvalgte kunstneren, Steinar Christensen, hadde røtter i Hamarøy.

Da Christensen noen måneder senere møtte lokalbefolkningen med sitt første utkast til skulptur, "Fiskehjeller", var responsen altoverveiende positiv. Omsider syntes forholdene å ligge til rette for en vellykket videreføring - inntil det fra annet kunstnerisk hold ble protestert mot "Fiskehjeller" med lov om åndsverk som bakgrunn. Ved årsskiftet 1994-95 måtte derfor planene skrinlegges, og lokalt begynte den nyvunne entusiasmen å ebbe ut.

Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før et nytt prosjekt var på trappene. Takket være handlekraft fra så vel kommune som fylkeskommune, og ikke minst Christensens genuine skaperlyst, kunne Hamarøyværingene allerede våren 1994 ta stilling til en ny og spennende - og totalt annerledes skulptur - Stella Maris.

Den umiddelbare mottakelsen var mer forsiktig denne gangen, men skepsisen ble erstattet med velvilje hos mange, og sågar begeistring, hos håndverkerne fra teknisk etat og øvrige mannskaper som deltok i monteringsarbeidet og på den måten fikk innblikk i kunstverket.

Med skapelsesprosessen så nær innpå fikk også lokalbefolkningen et spesielt forhold til skulpturen.

Etter en arbeidskrevende og hektisk monteringsperiode sommeren 1994 ble Stella Maris avduket av stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl under Hamsun-dagene i august samme år.

PRESSEMELDING (1994)

"Mandag 8. august kl. 1400 vil forfatteren Kim Småge markere åpningen av Steinar Christensens skulptur "Stella Maris" i Skutvik på Hamarøy hvor skulptøren har tilbrakt noen år av sin barndom.

Skulpturen "Stella Maris" består av stjerneformer laget av aluminium og stål, en fiolinhals av Lødingengranitt og et drikkebeger i stål. Skulpturen plasseres i flomålet ved moloen i Skutvik. [...]

Steinar Christensen tilhører den generasjon av norske kunstnere som på 80-tallet begynte å omformulere skulpturens uttrykksmuligheter. Samtidig begynte man å anvende nye materialer og formløsninger for å kunne formidle aktuelle spørsmål i samfunnet.

Steinar Christensen har særlig engasjert seg i natur- og miljøspørsmål og peker på den trusselen vår moderne livsstil er for den økologiske balansen."