Steinar Christensen

I flomålet 


Gunnar Engegård
Billedkunstneren Steinar Christensen har kalt sin skulptur i Skutvik i Hamarøy for Stella Maris – Havstjerne. Den tidligere professoren ved Statens Kunstakademi har i senere år ofte signalisert et budskap gjennom tittelen på sine skulpturer. I Skutvik kommer ikke budskapet umiddelbart frem, selv om skulpturen ofte overskylles av sjøvann der den ligger plassert i flomålet. Men Steinar Christensen har fortalt meg at hospitalet i Kristiansund der han ble født i 1946 bar navnet Stella Maris, og det var en hendelse ikke helt uten betydning for ham.

Steinar Christensen bodde seks av sine barneår i Skutvik, og attpå til i huset der hans mor var født. Faren arbeidet for Indremisjonen, og familien var stadig på flyttefot. I dag er det knapt spor igjen av nordlandsdialekten, og de som møter Steinar Christensen tar ham vel for å være fra et stort sted på Vestlandet.

Da Skulpturlandskap Nordland hadde fått sin administrasjon ble Steinar Christensen kontaktet. Og der hadde de sikkert studert hans levnetsløp grundig. Spørsmålet var nemlig om han kunne bidra med en skulptur i Hamarøy.

Da de nødvendige vedtak var fattet i Hamarøy kommune, dro Steinar Christensen nordover på sin første befaring. Skutvik dukket frem i erindringen, og det var naturlig å starte befaringen der. Hamarøys ordfører var med i velkomstkomiteen, og det var han som låste opp døren til huset der Steinar Christensen hadde bodd for lenge, lenge siden.

På en benk i stuen lå det en gammel bok. Steinar Christensen tok og kikket på tittelbladet. Der hadde faren hans skrevet navnet sitt, ett år før Steinar ble født. Dette ga ham en sterk følelse av å være kommet hjem, og han fikk både lyst og inspirasjon til å skape det som ble Hamarøys Stella Maris.

Kommer man til Skutvik finner man Stella Maris bare fem minutters gange fra nærmeste bebyggelse. Skulpturens mange elementer ligger tilsynelatende flyktig henslengt i flomålet. Men snart oppdager man at de fire 5-strålete stjerner i marmor, stål og aluminium, drikkebegeret i stål samt halsen fra et strykeinstrument hugget i granitt, er plassert der med stor omhu.

Noen entydig tolkning har vel ikke denne skulpturen, men det symbolske budskapet ligger likevel klart i dagen. Den 5-strålete stjerne symboliserer kosmos samt det åndelige, det ufattelige. Halsen fra strykeinstrumentet, enten det nå hadde vært en fiolin eller en kontrabass, lar straks tanken gå mot det menneskeskapte, til kulturen.

Endelig har vi drikkebegeret, som med sin langstrakte klassiske idealform får oss til å trekke frem det arkitektoniske, husobjektet. Studerer vi skulpturen nærmere ser vi også at de enkelte deler er skapt ut fra et klassisk skjønnhetsideal, uten hensyn til at en hard natur kan herje stygt med dem. Og slik kan vi fortsette.
Løfter vi så blikket mot fjellene og horisonten i det fjerne og følger det alltid skiftende havet tilbake til fjæra ved Skutvik, kan vi også se på Stella Maris som noen gjenstander som bare ligger der, fra en fjern fortid eller fra vår egen tid. Og da dukker andre tanker frem. Ligger gjenstandene solid nok plassert på berget, eller vil kanskje storm og is med tiden rive vekk deler av Stella Maris? Og hva med drikkebegeret som er lukket øverst? Kanskje sliter det seg løs en dag og driver langt avsted til fremmede kyster.

En skulptur som ligger slik i flomålet kan være ganske foranderlig. Halsen fra strykeinstrumentet og deler av de nederste stjerner vil ligge mer eller mindre under vann ved flo sjø. Vinters tid med mye snø hender det vel at bare granitthalsen vil være synlig av Stella Maris, og da ved fjære sjø. Når det er flo kan hele skulpturen være borte, dekket av vann, snø og is.

Sannelig må det være spennende å kunne sitte der hele dagen og observere hvordan en alltid skiftende natur påvirker opplevelsen av Stella Maris!

Steinar Christensen

Født
: 1946 Kristiansund, Norge


Studier: 
1970 Vestlandets kunstakademi, Bergen


Bor og arbeider
: Son, Norge

Les mer på Wikipedia