Steven Baines
Il Nido, Reiret, ankom Røst forsvarlig pakket i en stråfylt trekasse, og utløste på nytt plasseringsdebatten. Skulptøren, Luciano Fabro, hadde sterke ønsker om å gjemme skulpturen på en uframkommelig fjelltopp, mens en del lokale politikere ønsket å pynte opp plenen utenfor Helsesenteret.
Etter en del diskusjon og diplomatiske forhandlinger ble det inngått et kompromiss, og det ble inngått en avtale med grunneierne om en midlertidig plassering i Yst Øran, en langstrakt småkupert landtunge vest på Røst med storhavet som nærmeste nabo. Ved hjelp av en liten hjullaster ble skulpturen kjørt forsiktig utover og plassert i en svak senkning i terrenget. Stien utover ble markert med fargerike faner i bambusstenger som kunne minne om tibetanske bønneflagg, og Il Nido fikk sin avdukingsseremoni. Fabro, representanter fra kommunen, fylkeskommunen og lokalbefolkning deltok i en uhøytidelig seanse i strålende vær, med enkel servering, diktlesing, og en kort redegjørelse fra skulptøren om prosessen fra de første tentative tankene til ferdig verk.
Il Nido hvilte i Øran i vel ett år, besøkt av turgåere og ignorert av hekkende terner og måser, før den la ut på den siste delen av sin reise til Vedøya, et fuglefjell som er heim til flere hundretusen sjøfugl. Etter endt hekkesesong ble skulpturen fraktet med helikopter fra Helikopter Service under kyndig veiledning fra Fabro, og lirket ned på en avsats i fjellsida.
Her lyser Il Nido hvit mot det mørke fjellet, omgitt av skrikende krykkjer om sommeren, ensom og forlatt om vinteren. En hyllest til naturens krefter og en minne om menneskets forgjengelighet.
Pressemelding
(august 1994, arkiv Nordland fylkeskommune):
"Lørdag 30. juli var det invitert til offisiell åpning av Luciano Fabros skulptur "Il Nido" (reiret) på Røst. "Il Nido" er Røst sin skulptur i Skulpturlandskap Nordland.
Den offisielle åpningen av skulpturen ble bestemt utsatt, siden skulpturens plassering skal være på Vedøya, rett utenfor Røstlandet. For å plassere skulpturen er man avhengig av bruk av helikopter. Dersom dette hadde funnet sted nå, ville lyden fra helikopteret forstyrret fuglene på øya slik at vi kunne risikere at fugleungene falt ut av reiret. Den offisielle åpningen er derfor utsatt til mars/april 1995.
Fabros "Il Nido" er inntil våren plassert på Øran på Røstlandet. Der står den i nærheten av et våtmarksområde i et lavt landskap omgitt av sjøen. Området preges av et rikt fugleliv.
I stedet for offisiell åpning ble det lørdag 30. juli invitert til et møte med kunstneren og kunstverket på Øran. Møtet fant sted i strålende sol. Veien ut til skulpturen var merket med faner som barneteatergruppa på Røst hadde utformet og stemningen var konsentrert.
Fylkeskultursjef Aaslaug Vaa orienterte om Skulpturlandskap Nordland. Luciano Fabro fortalte om skulpturen og sine tanker om kunst til lyttende tilhørere - som også hadde mange spørsmål.
Til alles glede hadde Steven Baines fra Røst skrevet sin egen tolkning av kunstverket. Teksten ble lest opp av Erik Tveiten. Alle satte pris på Steven Baines initiativ.
Deretter var det invitert til kaffe og kaker på Stephanies, hvor kultursekretær Solveig Engelsen ønsket velkommen til følgende program: Arkeolog Hein Bjartmann Bjerck fortalte om hulemaleriene på Trenyken, barneteatergruppa fremførte en sketsj og Aaslaug Vaa presenterte ved hjelp av lysbilder skulpturene i de andre kommunene. Til slutt fremførte musikere fra Røst en spesialskrevet tekst for anledningen, skrevet og komponert av røstværingen Magnar Magnussen.
Søndag 31. juli inviterte ordfører Arnfinn Ellingsen kunstneren og andre besøkende på båttur til hulemaleriene på Trenyken og de gamle bosetningene på Storfjellet og Vedøya. Under besøket ble det diskutert måter å synliggjøre den gamle bosetningen på. Dette kan skape et sted der det knyttes bånd mellom kunst, natur og kulturminner."
ORIENTERING FRA KUNSTNEREN FEBRUAR 1993:
1. The present hill (chosen to make the exposures on) is moving, it is flexible and soft (sand)
2. The exposures that I'm going to make will be heavy. If you consider the size and scale, one exposure will weigh approx. 10-15 tons.
3. Because of the weight, humidity and inclined plane we need to think of how to get the surface stronger. An architect suggested:
a) special injections to the ground
b) drainage on the surface of the hill
c) planting special grass
- Making ferro-concrete construction in box shape and building stones into it (weight approx. 8 tons, needs special support as foundation, pole)
- Using wooden piles for the breast-wall on the spot (this will be less expensive, less heavy but also less stabile). [...]
FOR THE FERRO - CONCRETE BOXES (thickness of the plate 10 cm)
- approx. 15 m3 of concrete (about 30 tons)
- For the masonry work we need approx. 10-15 m3 of found stones (20-30 tons) and cement solution
"
THE NEST"
For the piece I'd need
- 2 m3 white marble
- to cut into 400 pieces, 25x20x15 each
- to weld metal construction to fix marble pieces on
- to glue marble on the construction (using 5 min transparent Epoxy Glue)
- Fixing with the cement solution from the inside =,5 m3
"THE OAR"
- 0,6 m3 of the Arctic black granite
- To make it from 3 pieces: 220x45x20, 200x30x30, 200x30x30
"THE SKI"
- 0,6 m3 of the Arctic black granite
- 340x50x40 in one piece"