Prosessen

TRE IDÉSKISSER FRA KUNSTNEREN:

"Forslag I: "Bak vinden". Kvinnefigur med to fugler, støpt i bronse, tenkt høyde 5-7m. Skulpturen legges med bladgull som femineres (lakkes), fuglene er sort/grønnpatinert bronse. Fundamentering er stenen - fjellet - på plasseringsstedet.



Forslag II: "Øyne mot havet". Mannsfigur med krystallobelisker (prismene i figurskissen gjengir materialet og lyset), tenkt høyde 5-7m. Sort/grønnpatinert bronse. Obeliskene (prismene) festes i hendene. Fundament er stenen på skjæret ved plasseringen.



Forslag III: "Amforens hemmelighet". Tenkt utført i bronse ca. 5-7m høg, patinert sort med grønnlasering. Hulstøpt med fundamentering i berg/fjell på plasseringssted."

En av oss

"Mannen fra havet" står høyreist og etablert på en haug ute ved Vinjesjøen i Bø kommune.

 Skulpturen, som ble mottatt med så mange forskjellige reaksjoner blant befolkninga i Bø, er nå blitt en av kommunens fremste "innbyggere" og dertil svært kjent både i fylket og langt ut over det. Navn som "Raringen" og "Skrubbeluren" blir ikke lenger brukt, og en spør ikke lenger om hvorfor en skal si fra havet.



"Mannen" er blitt en god bø-fjerding! 



Det ble tidlig bestemt hvor skulpturen skulle stå. Da utkastet var til "høring"/behandling i kommunen, avviklet hovedutvalget for kultur- og fritidssaker et møte på Bø bygdemuseum hvor debatten beskrev litt av meninger som rørte seg hos befolkninga før den skulle reises. 



Ved gjennomgang av utkastet til skulptur, var en av utvalgsmedlemmene svært kritisk til det han kalte "skapningen". Han hadde for lange bein og i særdeleshet for lange armer. Han ville derfor ikke "gjøre seg" nede ved havet. Alle ville kunne se at dette var den ideelle bærplukker ut fra sin kroppsbygning, og skulpturen måtte derfor plasseres i utmarka over bebyggelsen på gården Steine, altså nærmere fjellet. Som tilhører fikk jeg være tilstede på en morsom og humørfylt debatt, slik det kan være i Bø, men hvor alvoret ligger som en undertone i den umiddelbare nærhet.



Da møtet avsluttet konkluderte en enstemmig med at skulpturen måtte få kortere bein, i alle fall armer.



"Mannen fra havet" har beholdt utkastets bein for å stå på, men armene ble noe kortere. Han er blitt godtatt, ja, han har fått liv. En nabo til skulpturen fortalte på nærbutikken etter ei stormnatt på seinvinteren at "Mannen" gikk ned i knestående oppe på berget kl. 04.00 på morgenen da stormen raste som verst, men 3 timer seinere, da sjøen falt og vinden spaknet, reiste den seg og ristet av seg våtsnøen og slo floke, "banket" armene. Tilhørerne var andektige, og en eldre fisker spyttet skråa: "Ja, han var sterk på morraparten". "Mannen fra havet" er blitt en av oss.


Einar F. Johnsen