Portalen
På en odde på Skarstad i Ballangen står skulpturen Himmel på jord. Plasseringen er genial, ved naturens stadig tilbakevendende favntak i møtet mellom det bølgende, omsluttende havet og bergnabben som stikker ut i det: Det harde mannlige møtet med det myke kvinnelige i dette evige væren og vorden! Bølgebevegelsenes rytmer skaper assosiasjoner til selve favntaket i naturens uopphørlige erotiske spill.
Tankene går til de gamle, greske filosofene (Thales og Heraklit) og deres ideer om urstoffene – vann, jord, luft og ild – som grunnlaget for all eksistens. Dette blir inkorporert i skulpturen og dens plassering.
Fra naturens eggende, erotiske spill går symbolikken videre til menneskenes favntak: De to kulene og streken som treffer midt i portalåpningen skulle kunne tolkes som en metafor på de menneskelige genitalier i elskovsakten, og derved har vi utviklingen i kjærlighetsakten fra opphavet til øyeblikkets stjernestund: Denne uavbrutte skapelsesprosess fra evighet til evighet! Står portalen her som en triumfbue over gjenskapingen, fødselen og gjenfødelsen?
Tidsperspektivet trekkes inn ved den store sirkelen som er innrisset i berget og gir tilskueren en forestilling om zodiaken, dyrekretsens tolv stjernebilder, samtidig som de to klodene kan forestille jordens gang om solen i sirkelbevegelse. Derved blir kjærlighetsakten bestående til tross for tidens gang og forgjengeligheten: Slekt skal følge slekters gang!
Med zodiaken åpnes det religiøse perspektivet. Det er ikke bare tiden som symboliseres med zodiaken, men også Jesu tolv apostler (løven er symbol for Johannes osv.).
Videre er portalen eller porten et sentralt religiøst symbol. Porten er bl.a. symbol for Jomfru Maria som er sjelens vokterske, og Augustin hevder at hun er selve ”himmelens og paradisets port.” Går vi til Johannes-evangeliet, finner vi Jesu vitnesbyrd: ”Jeg er døren. Den som går gjennom meg, han blir frelst…” Portalen er terskelen, grensen og inngangen til rommet bakenfor; ja, sogar til den hemmelighetsfulle makt som regjerer der. Om det nå er helvetets portal, himmelens portal eller bevissthetens portal, står opp til tilskuerens kreative fantasi. Eller kanskje den rektangulære formen i portalen viser oss alle lover, normer, tradisjoner, skikker og sedvaner som begrenser mennesket i dets utfoldelse?
I de øyeblikkene hvor det er vann på berget, speiler portalen seg i vannpyttene og leder tilskuerens tanker på døden og graven, og slik er det himmelske perspektivet på jorden fullendt. Livets gang fra unnfangelse til død er innkapslet i skulpturen og dens omgivelser, og individet har gått gjennom porten tre ganger: Unnfangelse, fødsel og død!
Denne treenigheten kommer også frem i sirkelformen i de to kulene og sirkelen på berget. Sirkelformen er det fullkomnes symbol, og de to kulene løfter det hele opp i et sfærisk univers.
Kjærligheten er himmelen som tas ned på jorden i skapelsesprosessen, og den tar aldri slutt verken i naturen eller i menneskelivet. Slik har kunstneren plassert sitt verk i de rette omgivelsene!
Kunstneren er en Prometevs som henter ”ilden” fra himmelen og plasserer den i menneskenes rike og deres sinn, på den ytterste odde med havets omsluttende bølgefavntak – Kan Himmel på jord være mer forløsende?
av Torleif Pedersen
Teksten er tidligere publisert i boken Skulpturlandskap Nordland, Press forlag 2001.
Fra mediearkivet
- Jeg har vært i Roma og sett hva som finnes der. Da jeg kom tilbake til Ballangen en sen mørk høstkveld, var det trist og ikke så mye å se. Jeg anbefaler derfor dette prosjektet på det sterkeste.
Olav H. Steinsland (Ap) i kommunestyremøte, kommentar til et tidligere utkast til skulptur.
Fremover 17.12.1992
- Om man heller bevilget 40-50 tusen til den levende kulturen kunne kanskje jeg slippe å kjøpe lodder hver fredag og lørdag på Samvirkelagstrappa i Ballangen.
Fra et innlegg signert A.M.Hagerup, som mener pengene heller burde benyttes til f.eks. sang og teater. Ofotens Tidende 13.10.1992
- Mange spør seg om hvor mange syke som kunne ha fått hjelp for det skulpturen har kostet, men tanken, fantasien og evnen til å tenke trenger også hjelp.
Matz Sandman under skulpturavdukingen. Fremover 16.08.1993