For mer enn ti år siden reiste vi til Nordland for å samle inntrykk fra livet og livsbetingelsene i de 43 kommunene som var invitert til delta i prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Nå sitter jeg i Karlsruhe og ser ut av vinduet på kastanjetrærne i bakgården til nabohusene og forsøker å tenke tilbake på mitt opphold der.
Foran meg ligger fotografier av Inge Mahns skulptur Himmel på jord, tatt av henne selv og andre fotografer. Jeg lar meg forbause over hvor ”fotogent” dette arbeidet er, hvordan det fra enhver vinkel framstår på en annen måte og skaper andre romlige forhold foran og med en 360 graders bakgrunn. Jeg legger merke til hvilke forskyvninger som finner sted, hvordan stedet skulpturen skaper, dens inventar, og det åpne rommet omkring med hav og fjell, klipper, himmel og vegetasjon inngår i stadig nye konstellasjoner. I det ene øyeblikk framstår den som et sted, et handlingsrom, i det neste, fra et annet perspektiv, som et tegn som noen en gang har etterlatt for at andre skulle finne det. Mennesker ser man bare på et fåtall av bildene som dokumenterer reisningen av skulpturen. Jeg spør meg selv om det skyldes den kunstfotografiske standarden, eller om stedet er lite besøkt. På fotografiene er det ingen spor etter menneskelig arkitektur i mils omkrets.
Inge Mahn streket opp en tegning i klippene ved vannet som i sin geometriske orden gjenskapte grunnrisset av ”Det himmelske Jerusalem”, slik det er beskrevet i Bibelen og har dannet utgangspunkt for en rekke bygninger fra arkitekturhistorien. Utopien om en ideell by ble dermed flyttet fra hodet til føttene. Himmelen er her den virkelige, store himmelen over Ballangen, byen er et ”disegno”, et utkast som gjennom århundrer, årtusener har overlevd i menneskenes bevissthet. Det er skissen til en by som alltid kunne bygges på nytt.
Utenfor grunnrisset rager en 2,50 meter høy portkonstruksjon i granitt, satt sammen av to stående og én liggende steinbjelke. På avstand framstår den som en ramme som lar landskapet bak komme til syne som på et bilde. Når man går gjennom porten kan den oppleves som en inn-, ut- og gjennomgang. I midten av tegningen såvel som i en ytre, omkretsende ”satelittbane” ligger to steinkuler, en stor og en som er en tredjedel mindre. Begge inntar en helt bestemt plass, har funnet et balansepunkt (tenker man når man forestiller seg kuler i bevegelse).
Alle delene av Himmel på jord er geometriske tegn eller figurer. Geometri er i følge ordboken ”en gren av matematikken som befatter seg framstillingen av plane og romlige former.” Geometri er altså en representasjonsteknikk. Men geometri er åpenbart også en orden i naturen – dette viser både førvitenskapelige betraktninger og ny forskning innenfor kaosteorien.
Som billedhugger undersøker Inge Mahn strukturer, deres stabiliteter og labiliteter. Hun arbeider med formers struktur, deres balanse. Likevekt er i fysisk forstand en funksjon av tyngdekraften, i overført betydning søker menneskene å oppnå balanse mellom det som er og det som kunne være – mellom det som er kjent og det som er tenkbart – mellom det som gir støtte og det som muliggjør bevegelse. Slike motsetningspar, som jo ikke finnes innenfor tidens rammer, blir subtilt framstilt i Inge Mahns verker. Himmel på jord forener i all sin enkelhet historie, samtid og utopi. Midt i en natur som venter på å bli utnyttet av menneskene, skaper hun et tegn på og for et menneskelig sted.
Inge Mahn forteller hvordan de som bor i området tar stedet i bruk for sin egen del, og understreker hvor skeptisk hun er til alle som vil vurdere Himmel på jord på avstand og etter et bilde. Skulptur er for Inge Mahn et medium som – imaginært eller fysisk – framprovoserer bevegelse. Fotografiene fra reisningen av skulpturen stammet fra henne. Og hun la ved to andre bilder, et av en tykk, død fisk, som jeg overhodet ikke kjenner navnet på, men som helt sikkert smaker lekkert, og et portrett av en bursdagskake i marsipan. Den ble bakt i Ballangen til åpningen av "Himmel på jord".
Angelika Stepken
Teksten er tidligere publisert i boken: Skulpturlandskap Nordland, Press forlag 2001.
Inge Mahn
Født
:
1943 Teschen (Oberschlesien), Tyskland
Studier
:
1964-71 Staatlichen Kunstakademie, Düsseldorf, 1970-71 Meisterschülerin hos Joseph Beuys
Bor og arbeider
: Berlin, Tyskland
Om Inge Mahn på Wikipedia